Composite veneering: adjustments easily accomplished

Clinical Cases and Chairside

Komposittfassetter: justeringer enkelt utført

Kasus av Dr. Onur Alp Yünük

Vakre tenner og et lyst, feilfritt smil: Å imøtekomme de estetiske kravene fra pasienter som ønsker fasettbehandling kan være utfordrende. Mens noen pasienter har klare forestillinger om hvordan de nye tennene skal se ut, kan det være vanskeligere for andre å uttrykke sine forventninger. I slike tilfeller er det viktig å velge en behandlingsmetode som gir rom for justeringer – enten i form av en utvidet planleggingsfase som inkluderer digital smildesign, eller ved å legge komposittrestaureringer som enkelt kan modifiseres intraoralt.

Den sistnevnte tilnærmingen ble valgt for en ung kvinnelig pasient som oppsøkte klinikken vår fordi hun var misfornøyd med komposittfasettene som tidligere var blitt lagt på overkjevens incisiver (fig. 1–4). Under den intraorale undersøkelsen var det tydelig at de eksisterende restaureringene på overkjeveincisivene og hjørnetennene var uregelmessige og hadde ru overflater, misfargede randsoner samt redusert strukturell integritet i komposittmaterialet.

På bakgrunn av disse funnene ble det planlagt å fjerne de eksisterende restaureringene på fronttennene i overkjeven og gjenopprette optimal estetisk og funksjonell integritet med nye direkte komposittrestaureringer (fra tann #13–#23 i henhold til FDI-notasjonen). Pasienten uttrykte også et ønske om mer individualitet og karakter i tennene, samt et lysere smil enn det hun hadde med de eksisterende restaureringene.

Fig. 1: Komposittfasetter på overkjevens incisiver med redusert estetisk og funksjonell kvalitet.

Fig. 2: Okklusalvisning av overkjevens fronttenner med synlige defekter i komposittfasettene.

Fig. 3: Sidevisning fra høyre som viser ujevnheter i overflaten.

Fig. 4: Sidevisning fra venstre som viser et større område med tap av binding og fraktur i komposittmaterialet.

UTSKIFTING AV KOMPOSITTFASSETTER

For å gjenskape translucensegenskapene til pasientens naturlige tenner og samtidig oppfylle hennes estetiske ønsker, ble det planlagt å bruke et polykromatisk lagdelingssystem og en tolags-teknikk. Dette gjør det mulig å skape et naturlig samspill av translucens i frontregionen.

Under fargeuttaket ble Bilaminar Shade Assessment Technique (BSAT) benyttet. Denne teknikken er basert på fargekombinasjonen av dentin- og emaljekompositter. I metoden ble den planlagte emaljenyansen stratifisert over måldentinet for å evaluere den resulterende nyansen som dannes av de to komposittlagene. Materialene ble polymerisert på tannoverflaten uten bruk av bondingmiddel. Dermed kunne den samlede fargeopplevelsen som oppstår ved lagdeling – og ikke de enkelte materialnyansene isolert sett – vurderes med hensyn til harmoni med den naturlige tannstrukturen allerede ved behandlingsstart. Fotografier ble tatt med et kamera utstyrt med krysspolarisert filter (fig. 5). Deretter ble den faste retaineren fjernet, sammen med de eksisterende komposittfasettene. For å bevare mest mulig av den underliggende friske tannsubstansen ble prosedyren utført under forstørrelse og med blålys-belysning. De valgte instrumentene var diamantbor med rød og gul ring samt tungstenkarbidbor. Figur 6 viser resultatet etter denne prosedyren.

Fig. 5: Fargebestemmelse – bilde tatt med et krysspolarisert filter som eliminerer refleksjoner.

Fig. 6: Tennene etter fjerning av utilstrekkelige komposittfasetter.

Tennene ble isolert med kofferdam, som ble sikret cervikalt med tanntråd. Deretter ble restaureringsprosedyren på tennene påbegynt. Etter etsing av emaljen og applisering av et selvetsende bondingmiddel (CLEARFIL™ SE Bond 2, Kuraray Noritake Dental Inc.) ble CLEARFIL MAJESTY™ ES-2 Premium (Kuraray Noritake Dental Inc.) brukt. Dentinkjernen med tydelige mameloner ble modellert ved hjelp av nyansen A1D. De incisale kantene og mamelonene ble fremhevet med små mengder hvit tint. For å skape en opalescent effekt ble et tynt lag av den translucente nyansen Blue lagt over. Emaljedelene ble deretter bygget opp med emaljenyansen WE. Siden retaineren var fjernet, ble det fremstilt en klar aligner, som pasienten fikk utlevert ved slutten av behandlingsøkten for bruk frem til neste time.

Fig. 7: Isolasjon med kofferdam for restaurering av laterale incisiver og hjørnetenner.

Fig. 8: Vestibulært emaljelag applisert på tennene.

Fig. 9: Form og farge på restaureringene utformet i samsvar med pasientens forventninger.

Etter finishing og polering med Twist DIA for composite ble pasienten sendt hjem, og det ble avtalt en ny time for reevaluering og endelige justeringer.

Ved kontrolltimen ønsket pasienten at de incisale translucenseffektene og lysheten i overkjevens incisiver skulle reduseres noe, og at formen på alle de restaurerte tennene skulle justeres. Hun ønsket lengre sentrale incisiver i overkjeven, med mykere og mer avrundede linjevinkler samt en jevnere incisalkontur. Kofferdam ble lagt på nytt. Deretter ble de vestibulære overflatene på komposittrestaureringene på overkjevens incisiver redusert noe ved hjelp av diamantbor med rød og gul ring. For å rue opp overflaten og forbedre topografien for optimal mikromekanisk retensjon, ble komposittoverflaten sandblåst med 50 µm aluminiumoksidpartikler. Fosforsyreets, silan og CLEARFIL™ SE Bond 2 ble deretter applisert sekvensielt som en del av adhesivprotokollen. Restaureringene ble deretter modifisert ved å forlenge dem, korrigere fargen ved bruk av CLEARFIL MAJESTY™ ES-2 Premium i nyansene A1D og A1E, samt ved å raffinere de anatomiske konturene (fig. 10 og 11).

Fig. 10: Modifisering av restaureringene på de sentrale incisivene.

Fig. 11: Modifisert smil med mer harmoniske tannformer og konturer samt en mer naturlig tannfarge.

Under denne siste behandlingsøkten uttrykte pasienten at hun var svært fornøyd med sitt nye smil. Overflatene på restaureringene ble polert på nytt, en ny retainer ble festet, og det ble tatt avsluttende fotografier (fig. 12–16).

Fig. 12: Endelig behandlingsresultat – frontalvisning.

Fig. 13: Endelig behandlingsresultat – okklusalvisning.

Fig. 14: Endelig behandlingsresultat – sidevisning.

Fig. 15: Endelig behandlingsresultat – pasientens smil.

Fig. 16: Detaljert visning av den indre fargestrukturen, synliggjort ved hjelp av et polarisert filter.

KONKLUSJON

Å diskutere alle detaljer i behandlingen med pasienten og lytte nøye til deres ideer, forventninger og ønsker beskytter oss ikke alltid mot behovet for justeringer – ganske enkelt fordi pasientene må se resultatet før de kan vurdere om de er fornøyde. Heldigvis gjør valg av riktige materialer og teknikker det mulig for tannleger å skape nye smil som kan modifiseres uten å skade frisk tannsubstans. Dermed er det ikke lenger en utfordring å tilfredsstille selv de mest krevende pasientene.